Det føles vemodig, alt er så trist. Så munter du var, da vi møtte deg sist.
Nå ligger du stille, i en kiste av tre. Hvelvet er lukket, de firer deg ned.
Men vi har håpet, vi skal møtes på ny. Mellom tindrende stjerner, en morgen gry.
Av Elvida..
Hvil i fred Mats! Vi vil alltid huske deg som den utrolige personen du var, og du vil alltid vil være i våre hjerter ! Du var en fantastisk person som aldri ville noen vondt, kommer aldri til å glemme deg.
I sengal får bare ett av ti barn oppleve sin egen 5-årsdag. Mange barn dør av vanlige sykdommer som kan behandles, men som de ikke har muligheten til. GIVE ME 5-gaver, bidrar til at et barn i Sengal får for eksempel vaksiner, medisiner eller rent vann. Bare ved å gi en slik gave, kan du redde et liv, og oppfylle en mors drøm, nemlig at barnet får en sjangs til å bli gammel.
”…en sann histore." Jeg så freedom writers i går, og må ærlig si at det er en av de beste filmene jeg har sett. Alt er basert på en sann historie, hvor mange forskjellige tenåringer fra Long Beach, California, har skrevet dagbøker om livet, og de er senere satt sammen til en film.
Alt starter med at Erin Gruwell får seg en jobb på en High School. Der blir hun lærer for første klasse. Elevene hun får, behandler hun dårlig de første dagene hun jobber der. Og de mener hun ikke forstår noe av det de går gjennom hver dag. Men som dagene går, finner Erin mer og mer ut om hver enkelt elev, og at alle sliter med sitt. Hun ser at elevene er innesperret og føler seg utrygge. Hun vil endre dette, og ikke la det fortsette. Men det viser seg at det ikke bare er blant ungdommene det er rasisme, det skjer også blant de ansatte på skolen. De velger å gi denne klassen dårligere bøker og ikke like muligheter som alle andre. Og bare ved at Erin gir dem ordentlige bøker dem kan lese, gjorde at dem ville oppnå mer. Hun gir dem blant annet Anna Franks Dagbok. Den gjør et stort inntrykk på elevene og hjelper også til med selvbildet hos noen av elevene, de tør endelig si sin mening. Erin kommer på en lek, strekleken, som går ut på at hun stiller spørsmål, og om det stemmer så trår dem på streken… Ved hjelp av denne leken kan ungdommene få se at det ikke bare er dem som sliter i hverdagen, det ser du også bedre når du får høre livshistorien til elevene. I de verste tilfellene er det noen som blir skutt på så fort dem setter foten utenfor døren, og dem lever i fare for å beholde livet.
”my dream is to be free”
En dag tar hun med elevene på en klassetur til: «Los Angeles Museum of Tolerance». Her lærer elevene om holocaust. Der får de et større innblikk i dette med at verden er en krig for noen hver dag. Denne scenen i filmen var den jeg la mest merke til, du kunne se på ungdommene at det gikk inn på dem, og at noen av dem kjente seg igjen. På museet ble de vist ett simulerte inntog i gasskammere i nazi-tilintetgjørelsesleirer.
Klasserommet de har; Rom 203, blir som et hjem for ungdommene, og det er stedet de til slutt kaller deres hjem. Alle ungdommene har blitt som en stor familie og sakte men sikkert viskes problemene som rasisme og gjengvold ut.
Det er en film fylt med spenning og drama… Den får deg til å se på livet på en helt ny måte, filmen gir deg mange nye tanker rundt akkurat det med rasisme og vold. Bare det å se hva Erin gjør for elevene sine gir et inntrykk. Hun løser problemene, men møter mye motgang og må inn i mange diskusjoner for å få dette til.
Pinky! jaja, Oda :) du er noe for deg selv, snur jeg meg hører du på kaptein sabeltann... er det kostyme party, kler du deg ut som pinky :D vet ikke så mye jeg kan si om det :D men her er sangen din!
Mange har nok allerede begynt tanken rundt julegaver. "Hva skal vi gi hverandre?" osv. I år har jeg valgt å lage gaver, noe som blir en mer personlig gave. Jeg tenkte jeg skulle vise dere min idè :)
Skriften er ikke veldig tydelig og jeg er heller ikke en verdensmester i dikting, men dere skjønner tanken. Dette er dikt jeg har laget til forskjellige familiemedlemmer, og hver av diktene har en mening eller fortelling bak seg… Det er en veldig koselig julegave og samtidig veldig personlig :D
Så er det gått 7 år, 7 lange år. Men det føles som om de har gått så fort. Selv om det virker som en evighet siden så kommer det dager der jeg tror det skjedde igår. Jeg har tenkt på deg mye, hele tiden. Jeg har savnet deg enda mer, enda oftere. Selv om jeg var liten, og kanskje ikke forstod så mye, så skjønte jeg at du var borte for alltid. At en person jeg elsket aldri ville gi meg en klem igjen. At jeg aldri ville høre stemmen din igjen. Jeg husker den så godt. Selv om jeg var liten så husker jeg så mye. Jeg husker at jeg holdt hånden din, for mamma sa du likte det selv om du kanskje ikke merket det. Jeg husker at vi besøkte deg, og at jeg hold hånden din for aller siste gang. At mamma sa det kunne være vi mistet deg. Jeg husker telefonen ringe, jeg visste jo hva som var skjedd. Jeg husker jeg heiv meg på sofaen og sa "det er ikke vits i å leve" enda jeg var så liten. Men mest av alt husker jeg englene. Jeg tegnet en til deg som vi hang opp på veggen, rett foran senga di. Mamma sa du ville bli så glad om du åpnet øynene og så den. Du åpnet aldri øynene igjen, men jeg fortsatte å tegne engler. Til deg. Bare til deg.
Som man sikkert kan se har pels blitt det nye, men selv klarer jeg ikke å se noen grunn for å slakte et dyr på de verste måtene bare for å kunne følge moten. Jeg finner ingen gode argumenter om hvorfor det er greit å ta liv av et dyr for å kunne ha det rundt halsen senere. Istedenfor å leve fritt i naturen, må de leve i møkkete trange bur. Ikke får dem gå på gress, for industriene mener at dyrepelsen blir dårligere og mer skitten av den grunn. Man skulle tro at Norge ikke var et land med pels industri, men bare her har vi ca. 1100 farmer. I 1998 importerte Norge inn rundt 23.000kg pels fra andre pelsfarmer i verden. Men hvor mange dyr er det egentlig i den kåpen du ønsker deg?
For den ene kåpen du vil ha, kan du tenke deg at alt fra tre til 300 dyr må lide, avhengig av hvordan dyreart. Men mellom 100 og 300 ekorn må lide for at du skal få noe å gå med. Men enda er det flere som mener at pelsindustrier er gale, men velger fortsatt å gå med de små dyrene. Dyrene er ikke til for at vi skal ha noe å gå med. Dyrene får ikke den fine døden som noen mener, de blir kort og godt sagt slaktet, de blir slått i bakken, pelsen blir revet av mens dyret fortsatt puster. Hvordan kan man gå med pels etter alt man hører om det?
Jeg kunne selv aldri gått med pels og enda følt meg komfortabel. Bare tanken på at et lite dyr har blitt slaktet for å så bli slengt over skuldrene dine, finnes ikke riktig på noen måte. De skal bli behandlet med respekt! Her er en film fra pelsfarmen i kina…
Alt starter med at Erin Gruwell får seg en jobb på en High School. Der blir hun lærer for første klasse. Elevene hun får, behandler hun dårlig de første dagene hun jobber der. Og de mener hun ikke forstår noe av det de går gjennom hver dag. Men som dagene går, finner Erin mer og mer ut om hver enkelt elev, og at alle sliter med sitt. Hun ser at elevene er innesperret og føler seg utrygge. Hun vil endre dette, og ikke la det fortsette. Men det viser seg at det ikke bare er blant ungdommene det er rasisme, det skjer også blant de ansatte på skolen. De velger å gi denne klassen dårligere bøker og ikke like muligheter som alle andre. Og bare ved at Erin gir dem ordentlige bøker dem kan lese, gjorde at dem ville oppnå mer. Hun gir dem blant annet Anna Franks Dagbok. Den gjør et stort inntrykk på elevene og hjelper også til med selvbildet hos noen av elevene, de tør endelig si sin mening. Erin kommer på en lek, strekleken, som går ut på at hun stiller spørsmål, og om det stemmer så trår dem på streken… Ved hjelp av denne leken kan ungdommene få se at det ikke bare er dem som sliter i hverdagen, det ser du også bedre når du får høre livshistorien til elevene. I de verste tilfellene er det noen som blir skutt på så fort dem setter foten utenfor døren, og dem lever i fare for å beholde livet.
Så er det gått 7 år,
Jeg kunne selv aldri gått med pels og enda følt meg komfortabel. Bare tanken på at et lite dyr har blitt slaktet for å så bli slengt over skuldrene dine, finnes ikke riktig på noen måte. De skal bli behandlet med respekt! Her er en film fra pelsfarmen i kina… 
Snart så er det tid for Oda og Amelie sin uberkule reklamefilm (: 
