”…en sann histore." Jeg så freedom writers i går, og må ærlig si at det er en av de beste filmene jeg har sett. Alt er basert på en sann historie, hvor mange forskjellige tenåringer fra Long Beach, California, har skrevet dagbøker om livet, og de er senere satt sammen til en film.
Alt starter med at Erin Gruwell får seg en jobb på en High School. Der blir hun lærer for første klasse. Elevene hun får, behandler hun dårlig de første dagene hun jobber der. Og de mener hun ikke forstår noe av det de går gjennom hver dag. Men som dagene går, finner Erin mer og mer ut om hver enkelt elev, og at alle sliter med sitt. Hun ser at elevene er innesperret og føler seg utrygge. Hun vil endre dette, og ikke la det fortsette. Men det viser seg at det ikke bare er blant ungdommene det er rasisme, det skjer også blant de ansatte på skolen. De velger å gi denne klassen dårligere bøker og ikke like muligheter som alle andre. Og bare ved at Erin gir dem ordentlige bøker dem kan lese, gjorde at dem ville oppnå mer. Hun gir dem blant annet Anna Franks Dagbok. Den gjør et stort inntrykk på elevene og hjelper også til med selvbildet hos noen av elevene, de tør endelig si sin mening. Erin kommer på en lek, strekleken, som går ut på at hun stiller spørsmål, og om det stemmer så trår dem på streken… Ved hjelp av denne leken kan ungdommene få se at det ikke bare er dem som sliter i hverdagen, det ser du også bedre når du får høre livshistorien til elevene. I de verste tilfellene er det noen som blir skutt på så fort dem setter foten utenfor døren, og dem lever i fare for å beholde livet.”my dream is to be free”
En dag tar hun med elevene på en klassetur til: «Los Angeles Museum of Tolerance». Her lærer elevene om holocaust. Der får de et større innblikk i dette med at verden er en krig for noen hver dag. Denne scenen i filmen var den jeg la mest merke til, du kunne se på ungdommene at det gikk inn på dem, og at noen av dem kjente seg igjen. På museet ble de vist ett simulerte inntog i gasskammere i nazi-tilintetgjørelsesleirer.
Klasserommet de har; Rom 203, blir som et hjem for ungdommene, og det er stedet de til slutt kaller deres hjem. Alle ungdommene har blitt som en stor familie og sakte men sikkert viskes problemene som rasisme og gjengvold ut.
Det er en film fylt med spenning og drama… Den får deg til å se på livet på en helt ny måte, filmen gir deg mange nye tanker rundt akkurat det med rasisme og vold. Bare det å se hva Erin gjør for elevene sine gir et inntrykk. Hun løser problemene, men møter mye motgang og må inn i mange diskusjoner for å få dette til.
bilder og trailer fra filmen...
