”Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” – boken om Christoffer

Jeg er akkurat blitt ferdig med boken ”Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” boken om den åtte år gamle gutten Christoffer, som døde 2. februar 2005 i sin egen seng hjemme i Kodal. Jeg var kjent med saken før jeg leste boken, men jeg var ute etter mer enn bare hva aviser og tv hadde sagt. Det vi alle visste fra før av var at han ble mishandlet av sin stefar. Men hva skjedde rundt alt dette, hvem så ikke hva som skjedde med den lille gutten? Både moren og stefaren nektet for å ha påført gutten skade, men vet vi egentlig hva som hadde foregått? 

Jon Gangdal skrev boken for å vise oss hva som skjedde innenfor de fire veggene. Han fulgte med på denne saken, fra start til slutt. I boken nevner han alt fra gutten ble født til mange år etter Christoffer sin død. Han spør også seg selv mange spørsmål under boken ”hva får noen til å mishandle en liten gutt til døde?” eller ”hvordan kan folk ha gått glipp av hva som skjedde - før det var for sent?” Han bruker tittelen ”Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” som henviser til hva Christoffer svarte til de voksne når de spurte om de tydelige skadene. Boken viser oss privat informasjon men også informasjon fra medier. Gangdal viser tydelig åpenhet om hva han vet og av hvilken grunnet han ikke vet. Han har snakket med de involverende i denne saken, men ingen kontakt med mor og stefar.

Jeg stiller meg selv det samme spørsmålet som alle andre gjør ”hva får en mor, stefar eller hvilken som helst person til å mishandle sitt barn på denne måten?” Tragedien om Christoffer sitter igjen etter du har lest boken. Det var ingen som så hva som skjedde, før de så den lille gutten ligge livløs i sengen med merker over hele seg og papir i munn og nese. Men det jeg fortsatt spør meg selv om er ”hvordan kan stefar og mor nekte for at de ikke har skadet gutten, når han ligger med papir i nese og munn, et 17cm langt kraniebrudd i hodet, skader og merker over hele kroppen.?” Hodeskadene gutten hadde blitt påført kan sammenlignes med å kjøre en bil i 50km/t rett i et tre. Men likevel er gutten for redd til å si hva som faktisk skjer. Stefar bruker samme setning hver gang noen spør ”han faller og stanger hodet ofte, som regel mot en skapdør på rommet” Christoffer fikk en ADHD-diagnose som viser seg til å være et hverdagslig problem for både mor og stefar. Men mormor ser ingen problem i dette, gutten er en normal livlig gutt når han er hjemme i sitt gamle hus hos mormor. Det Gangdal aldri har fått svar på er ”hvorfor la ikke legen merke til sårene, men var bare opptatt av ADHD-diagnosen til Christoffer?”

Under alle klærne så de ikke merkene som gutten var dekket av, det alle så var Christoffer sin oppførsel som var endret, etter moren fikk en ny samboer var det ikke lenger en munter og livlig gutt, bare en skrekkslagen liten unge.

For ingen høres dette normalt ut, at verken mor eller stefar gjør noe for å hindre fallene. Faren til Christoffer vet ingenting om hva som skjer med den lille gutten sin. En dag hvor Christoffer er hos faren på besøk, går det ikke langt tid før stefar kommer brasende ut av bilen for å hente Christoffer. Men hvorfor stiller Christoffer seg i en vannpytt for å skitne seg til? Er det noe han ville vise faren sin, at dette er siste gang han får se guttungen sin i live?

Ved hjelp fra mormor får Gangdal mye informasjon om gutten sitt liv. Han er vokst opp i en vanlig verden med mor, far og besteforeldre i nærheten på ett småbruk. Men etter foreldrene skilte seg og stefar kom inn i bildet, skulle de ikke lengre bo i nærheten av andre familiemedlemmer. Mormor opplever ofte når Christoffer er på besøk at han har med leker, men som aldri blir med hjem igjen. Alt har sitt eget skap på kjøkkenet. Og hvorfor vil ikke en liten gutt ha leker i sitt eget hjem? Når mormor spurte fikk hun også gjentatte ganger svar som ”stefar brenner og kaster lekene mine om jeg ikke oppfører meg” I etterkant har mormor og morfar hatt en dårlig samvittighet over at de ikke har skjønt hva som foregikk i hjemmet. Mormor har fortsatt en samling av julegaver i skapet på kjøkkenet og går ofte dit for å tenke eller bare minnes på en fantastisk liten gutt med navn Christoffer.