onsdag 2. mars 2011

"Sofies verden" av Jostein Gaarder


For en stund tilbake begynte jeg med boken Sofies verden, en filosofisk roman av Jostein. En utrolig spennende bok som også gir deg mye å tenke på i ettertid. Dette er en av de største suksessene i norsk litteraturhistorie, boken ble den verdens mest solgte romanen i 1995. Og ikke bare er den oversatt til 54 språk, men denne boken er også blitt filmatisert. Selv om dette også kan regnes som en ”fagbok” med mye blanding av sakprosa og skjønnlitterær tekst, har Gaarder klart å gjøre boken til en lett bok å forstå, ved at han forenklet språket.

Boken går ut på at en ung jente ved navn Sofie får mange brev, som er litt vanskelig å forstå og også helt uventet. Etter som tiden går mottar hun flere brev som kan kalles et ”brevkurs”, hvor hun får en læring om den filosofiske historien, hvor hun lærer om Sokrates, Platon og Aristoteles og også helt opp til middelalderen. ”Men hva fikk en bok om filosofi til å bli spennende for oss ungdom?”

Er det måten Gaarder formidler budskapet på som gjør det spennende, med den ukjente filosofilæreren eller kanskje at dette blir en stor hemmelighet? Jeg er selv ikke en person som er veldig opptatt av det filosofiske, men jeg sitter fortsatt igjen med noen spørsmål, ”hvem er jeg? Hva er meningen med verden, hvor kommer den fra?” Men samtidig med brevene får hun også eiendeler fra en viss Hilde Møller Knag, og avsenderen er hennes far, Albert Knag.

Lengre ut i historien havner vi i hjemmet til Hilde på sin femtenårsdag. Som en gave fra sin far fikk hun en type bok, med tittel ”Sofies verden” I boken står fortellingen om Sofies første brev og hennes reiser. Det er i denne delen av boka vi får vite at Sofie, og en filoson med navn Alberto Knox, bare er oppdiktete personer i denne romanen. Hilde kommer så langt i boken at hun får med seg punktet hvor hovedpersonen ble byttet ut fra Sofie til Hilde. Men Hilde liker ikke tanken på at faren klarer å styre over hennes liv, ved at hun begynner å tro på Sofie og Alberto. For både Sofie og Alberto er det en stor omvendning når de forstår at de ikke eksisterer, så de velger å forsvinne ut av boka og heller komme inn i den virkelige verden.

Hilde velger å ta igjen på sin far, og velger å manipulere ved hjelp av boka. Hun får hjelp av venner og bekjente slik at faren sin tur fra Libanon til Norge skal bli rar og uventet. Hele boken ender med at alle er i Hildes hage, hvor Hilde og Albert sitter i hagen, mens Alberto og Sofie står litt i bakgrunnen.  ”Men er ikke dette litt komplisert? All filosofien, flyttingen av mennesker.”

Jo, for enkelte kan dette bli vanskelig å kjedelig i lengden. Men om du er interessert i en spennende bok hvor du kan tenke litt selv, så er dette en anbefalende bok. Ikke bare får du lært mye om Sokrates, Platon eller Aristoteles. Du lærer også måter å tenke på, hvordan skal man håndtere sine egne tanker. Vi har aldri fått noen svar om hva meningen med livet er, men hva er meningen? Dette er jo akkurat det Gaarder vil at vi skal tenke og fundere på, tenke på våre meninger og tankegangen vår.


1 kommentar: